Tips

Våre beste råd om hva du bør undersøke på badet før du legger inn bud på en bolig:

  • Sjekk lukten! Lukt av innestengt eller fuktig kjeller er varselsignal om fuktskader.
  • Blir det eller er det tidligere blitt dusjet rett på fliser? Dette øker i så fall risikoen for fuktskader.
  • Se etter tegn på fukt rundt avtrekk og i taket over dusjen. Vannsølskjolder og mørke flekker er signaler på fuktskade.
  • Test ventilasjonsanlegget. Sjekk at avtrekksvifte virker.
  • Har gulvstøp riktig helling mot sluk? Bruk klinkekule!
  • Er overgang mot sluk skikkelig tett?
  • Undersøk fuger og fliser i våtsoner. Manglende fuger og sprekker i fliser kan indikere fuktskader.
  • Sjekk rørskjøter! Fuktighet indikerer utette rør.
    Hvis badekar er murt inn, sjekk at det finnes inspeksjonsluke.
    Står varmtvannsberederen i rom med sluk?
  • Finnes det tegn på ”fikse løsninger” med tape og lignende? Skru i så fall mistenksomheten på full styrke!
  • Spør etter og sett deg inn i salgsdokumentasjonen. Les takstpapirene grundig, og spesielt egenmeldingsskjemaet med selgers anmerkninger. Er badet nyoppusset, sjekk hva som er blitt gjort. Spør megler eller selger om hvem som har utført arbeidet. Sjekk så på FFV.no, nettstedet til Fagrådet for våtrom, om det er en godkjent rørleggerbedrift som har gjort jobben.
  • Hvor gammelt er badet? Et våtrom kan ikke forventes å ha en levetid som er mer enn 25 år. Er badet eldre enn dette, må du påregne rehabilitering om få år.
  • Har selger informert om feil og mangler ved badet, har du minimale sjanser for å nå frem med klage i etterkant av boligkjøpet.
  • Vurderer du kjøp av bolig i sameie eller borettslag, spør styreleder om byggets beskaffenhet, og om kjente svakheter ved baderom. Sjekk om det planlegges å skifte ut felles røranlegg. Hvis planer ikke er vedtatt, kan du ikke regne med at det står noe om dem i salgsdokumentasjonen.

Spør etter og sett deg inn i salgsdokumentasjonen. Les takstpapirene grundig, og spesielt egenmeldingsskjemaet med selgers anmerkninger.

Fra oljefyring til varmepumpe

Stadig flere bytter ut oljebrenneren med varmepumpe for å sende varmt vann ut i radiatoranlegget. For mange er det penger å spare her, samtidig som du bidrar til å redusere klimagassutslippene.

Luft/vann- og vann/vann-varmepumper kan være meget gode alternativer for å erstatte den gamle oljefyringen.

Oljefyring er en av de minst ressurs- og klimavennlige energiløsningene. – Olje er jo ingen fornybar ressurs, og forbrenning av olje øker utslipp av gasser som skader klimaet. Varmepumper henter energi fra fornybare energikilder som luft eller grunnfjell og jord, og skader ikke klimaet.

Hvis du skifter ut oljebrenneren, men beholder radiatoranlegget. – Sørg for å få rørene renset! Hvis ikke, kan gammelt slam og korrosjon reduseres effekten av en ny varmepumpe.

Hvis du vurderer å skifte fra oljefyring eller elektrisk varmeanlegg, bør du kontakte rørlegger for å få tips til hvilken løsning som passer best for din bolig. Vi har lang erfaring i energiløsninger, og kan gjøre en befaring på uforpliktende basis.

Luft/vann- og vann/vann-varmepumper kan være meget gode alternativer for å erstatte den gamle oljefyringen.

Slik unngår du de vanligste fukt- og vannskadene

Når boligen din rammes av vannskader, kan reparasjonene bli omfattende og dyre. De vanligste vannskadene i bolighus er drypplekkasjer fra ødelagte pakninger, fukt, kondens og råte. Hull og skade i membran er også en gjenganger.

Slike skader dekkes ofte ikke av boligforsikringen fordi de oppstår over tid. Det er først og fremst plutselige skader, som for eksempel lekkasjer fra sprukne rør, som dekkes.

Skjolder eller mørke flekker i tak, gulv eller på vegger kan være tegn på fuktskade. Røde og sorte prikker, for eksempel på badet, kan være tegn på sopp. I så fall er det avgjørende å fjerne fuktkilden.

Det er særlig gamle, utdaterte pakninger knyttet opp mot gamle toaletter, og varmtvannsberedere på kjøkkenet, som forårsaker slike skader.

Det er viktig å huske på pakninger og rør ikke har et ”evig liv”.

Røropplegg for toaletter og kjøkken trenger ettersyn. Dette er spesielt viktig når de er mer enn 20 og 30 år gamle.

Det vi ofte ser hos både bolig- og hytteeiere, er at det kan ta ganske lang tid før drypplekkasjer oppdages. Da øker risikoen for fuktskader. Skadepotensialet er størst i rom uten sluk.

Husk at gamle varmtvannsberedere ikke er sikret mot lekkasje. Vårt råd er å montere en vannstoppventil. – Dette er en rimelig løsning. Alternativet er å bytte den gamle berederen ut. Over 20 år gamle varmtvannsberedere bør skiftes ut. Hvis ikke, bør de inspiseres jevnlig.

Uprofesjonell oppussing er en vanlig årsak til kostbare vannskader i hus og hytter. Overflatisk rehabilitering kan skjule de grunnleggende problemene, og gjøre vondt verre. Og hvis du ikke bruker fagfolk, får du heller ikke dokumentasjon på at jobben er gjort forskriftsmessig, og at våtromsnormen er fulgt. Dette kan virke prisreduserende hvis du skal selge boligen.

Terje Larsen VVS gjør gjerne en uforpliktende befaring for å identifisere risikopunkter for drypplekkasjer, fukt, kondens og råte i boligen din.

Det er viktig å huske på at pakninger og rør ikke har et ”evig liv”.

Denne nettsiden bruker cookies

Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen på nettstedet vårt og for personlig tilpasning av annonser. Ved å fortsette å bruke dette nettstedet samtykker du til vår bruk av informasjonskapsler. Avvis alle